De som er her kan ha hatt ett rus problem etter en skade som ikke kan fikses. Sånn som min rygg. Jeg kan aldri ut i jobb mer. Noe jeg synes er litt tungt siden jeg elsket jobben min og er så ung som jeg er. Men plutselig en dag kan jeg ikke jobbe mer på grunn av en ulykke. Det var veldig tungt i begynnelsen.

På noen av kveldsaktivitetene er det mennesker mellom 18 -30 år. Vi er delt inn i to rom sånn at det ikke skal være for mange mennesker på ett rom. Men er det få så sitter vi på ett rom. Når det er bingo og basar åpner vi veggen sånn at vi hører tallene de roper opp. Alle dager på kveldsaktivitetene er det en minikafé. Man kan kjøpe kaffe og sjokolade innimellom har de pizza eller påsmurte baguetter. Rommene vi sitter i er lyse og fine. Nye stoler og bord har de fått nå. Rommene er hjemmekoselige. Det er en plass man trives. På dagkafeen er det mennesker i alle aldre kan tenke med det er fra 0- 100 år. I hvert fall føles det sånn. Kanskje ikke 100 år men noe og 40 år vil jeg tro. En fantastisk koselig kafé. Men koksgrå vegger og stoler og bord som matcher. Jeg kunne ikke tenkt meg en uke uten aktivitetssenter. Det er blitt en del av meg etter min travle mor viste meg stedet. Det er jeg veldig takknemlig for.

Jeg vil påstå at jeg et en man I min beste alder. Jeg er ikke mer enn 25 år, men noe som har plaget meg lenge, er at jeg har svært lite folk rundt meg. Dagene mine er lange og kjedelige. Min mor, som er pensjonister, har mer å fylle dagene sine med enn meg. Det et litt tungt. Selv jobber jeg ikke på grunn av en arbeidsulykke jeg hadde for ett par år siden. Da var jeg på rehabilitering en lang stund. Det var godt å komme seg på beina igjen. Med god hjelp fra helsefagarbeidere.

Nå som jeg er ferdig der, går dagene seint. Min mor orket ikke å se at jeg kun var hjemme i leiligheten min og ikke hadde noe å gjøre om dagen, så hun avtalte med meg en dag at jeg måtte være med henne. Hun kjørte meg aktivitetssenteret der vi gikk til kafeen. Det var veldig koselig og jeg snakket litt med alle. Det var en svært koselig dag. Ikke bare å sitte hjemme alene men være sosial og kunne snakke med andre minsker I samme situasjon som enn selv. Min mor ville at jeg skulle reise det flere ganger, men er litt vanskelig og bryte en rutine som man har levd med lenge. Så tok jeg motet til meg og dro dit igjen. Jeg hadde det like koselig denne gangen. Hadde mange og snakke med. Koselige folk som jobbet bak disken.

Jeg begynte å reise dit en dag i uken. Kunne nesten ikke vente til dagen kom. Når jeg hadde gjort dette i noen uker og blitt bedre kjent, fortalte de meg at det ikke bare er cafe men bingo eller basar på torsdager. På mandag er det spillekveld med brettspill. Og mange andre aktiviteter. De skaffa meg en oversikt sånn at jeg kunne komme meg mer ut og nyte dagene med mennesker I vår situasjon. Noe jeg er kjempe takknemlig. For I dag har jeg masse og finne på. Mye å fylle dagene mine med.

På aktivitetssenter er det masse og finne på. De som jobber her er flott mennesker som hjelper andre mennesker som ikke har det så greit, sånn som meg. Det er ikke kjekt å sitte hjemme I leiligheten hver eneste dag. Aktivitetssenter har forandra dagene mine og jeg er mye mer sosial nå enn før. Jeg trives utrolig godt og er glad for sette tilbudet aktivitetssenteret gir. Jeg selv går på kafe, synging og bingo. Innimellom går jeg på bordtennis for å prøve noe nytt, men ryggen må jeg være litt forsiktig med.

Huset der aktivitetssenter er på er kjempe koselig, man føler seg nesten litt hjemme der. Ute i hagen er det er fin sittegruppe som man kan sitte i og nyte sola. Her skal jeg fortsette å gå til jeg blir gammel og grå!